Etter 2 år med et intensivkurs i matematikk for et utvalg av skolens elever, gjennomfører vi den samme organiseringen og undervisningene for alle elevene på Vg1 skoleåret 2011/12. Erfaringene fra prosjektårene er gode, det er svært få elevers om deltok i prosjektet som ikke besto faget! Fra å være et fag som mange elever strevde med, har skolen opplevd at elevene mester faget og trives med faget. 

 

Halve elevgruppa på Vg1 får matematikk i høsthalvåret - 8 timer per uke i løpet av 14 uker. Resten av elevene får tilsvarende undervisning på våren.

·         Elevene få hjelp og støtte i undervisningstimene i tillegg til at de blir tilbudt leksehjelp i prosjektperioden.

·         Elevene får bedre oppfølging og individuell veileding ved å ha flere mattetimer per uke.

·         Det å ha intensivkurs eller fagdager gjør at det blir mer fokus og kontinuitet i matteundervisningen. Elevene forstår mer og husker mer.

·         Lange økter gir stor mulighet for tilpasset opplæring og varierte arbeidsmåter, bl.a. veksling mellom tavleundervisning og praksisarbeid, variasjon mellom den tradisjonelle klasseromsundervisningen og undervisningen med bruk av IKT, bruk av verksteder, ekskursjoner og liknende.

·          Hvis noen av elevene i prosjektet ikke består faget, kan de fortsette matematikkundervisningen etter jul og få en ny sjanse til å greie det.

Intensivkurset i matematikk legger vekt på grunnleggende ferdigheter i matematikk VG1. Elevene som behersker disse, har muligheten til å få en ståkarakter.

Intensivkurset i matematikk legger vekt på grunnleggende ferdigheter i matematikk VG1. Elevene som behersker disse, har muligheten til å få en ståkarakter.

 

De grunnleggende ferdighetene er ifølge læreplanen for matte VG1P:

1) Tall og algebra:

·         Overslagsregning

·         Regnerekkefølge

·         Målenheter og omgjøring av forskjellige målenheter

·         Forholdet mellom tall

·         Brøkdelen av et tall

·         Prosenten av et tall

·         Vekstfaktoren ved prosentvis økning / prosentvis nedgang

·         Å finne ny verdi når gammelverdi og prosentvis økning/minking er kjent.

·         Å finne gammel verdi når ny verdi og prosentvis økning/minking er kjent.

·         Proporsjonale størrelser og omvendt proporsjonale størrelser.

·         Tolkning/ lesing av grafer. Kritisk bruk av statistikk.

2) Geometri:

·         Pytagoras-setningen

·         Formlikhet og målestokk

·         Perspektivtegning og arbeidstegning

·         Mangekanter og tesselering med regulære mangekanter.

·         Målenheter for lengde, areal og volum.

·         Areal og omkrets av enkle og sammensatte figurer

·         Volum av enkle og sammensatte figurer

·         Overflata av enkle og sammensatte figurer

3) Økonomi:

·         Konsumprisindeks (kpi)

·         Reallønn og kroneverdi

·         Lønn og skatt

·         Lån og sparing (med bruk av prosentregning)

·         Budsjett og regnskap (med bruk av regnearket EXCEL)

Læringen skjer ved at elevene jobber med oppgaver på egen hånd eller med veiledning av læreren. Hver enkelt elev må i stor grad bygge opp sine kunnskaper og til det får de god hjelp av læreren. Oppgavene er nivådifferensierte slik at de er tilpasset de elevenes behov og nivå. . Timen starter ofte med en kort presentasjon og forklaring av nytt lærestoff. Deretter får elevene oppgaver på utdelt ark slik at de får muligheten til å øve på det som er gjennomgått. Fordi det er en klar relasjon mellom tavleundervisningen og øvingsoppgavene, klarer de fleste elevene å forstå hva de skal gjøre

De fleste elevene som møtte opp, jobbet meget bra i timene.

 

Mange elever var interessert i bruk av IKT i matteundervisningen, spesielt da vi hadde prosjektoppgave der elevene måtte bruke EXCEL til å lage et budsjett og regnskap. Det å sitte foran dataskjermen for å lære matematikk virker motiverende for mange elever.

 

Elever som møter opp til undervisningen og arbeider med fagstoff i timene, oppnådde tilfredsstillende resultat. 96 % bestod.